Dag 2.
Idag har ideene fløyet høyt og lavt! =) mye tanker fra andre i klassen har ført til at jeg har på en måte valgt en historie jeg vil gå for. ihvertfall føler jeg at den er på vei til å bli noe jeg kan bruke. Den går i korte trekk slik:
En 'treatment', for nå..
En kar kommer gående inn mot et skrivebord med en skinnkoffert i hånden. På veien går han forbi en hylle overfyllt av pokaler og andre utmerkelser for 2.plasser innen nyskapelseskonkurranser. Han har en stor plakat på veggen hvor det er en pågående konkurranse. Han kommer frem til pulten, setter fra seg kofferten, og tar så på seg en caps og vrir den litt på siden. Han starter å pusle litt med en modell som står på pulten. Etter et par deler er ferdige, mangler han den siste delen. Han leter febrilsk, men finner den til slutt. Han setter siste delen på plass og da raser hele modellen sammen. Han er tydelig fortvilet og sitter til slutt bare å snurrer på en del ut av modellen.
Det jeg grubler på
er hvordan jeg skal gi seeren nok inntrykk av at dette er noe karakteren vil over alt i jord. Og at når modellen faller sammen, så klarer han ikke å nå dette målet han har satt seg. Jeg vil prøve å få frem at modellen har stor verdi for denne karen, og at muligens seeren skal synes synd i karakteren for å ikke kunne oppfylle sitt høyeste ønske.
Virkemidler for dette er f.eks. de pokalene eller utmerkelsene han går forbi i starten, gjør han trist. Dette fordi de alle er andreplasser! Men så fort han kommer til plakaten og modellen ser vi han lyser opp i holdningen og blir ivrig. Dette er noe han vil, og det synes. Når han da ikke får det til, så er det som om verdenen hans går under..
Idag har ideene fløyet høyt og lavt! =) mye tanker fra andre i klassen har ført til at jeg har på en måte valgt en historie jeg vil gå for. ihvertfall føler jeg at den er på vei til å bli noe jeg kan bruke. Den går i korte trekk slik:
En 'treatment', for nå..
En kar kommer gående inn mot et skrivebord med en skinnkoffert i hånden. På veien går han forbi en hylle overfyllt av pokaler og andre utmerkelser for 2.plasser innen nyskapelseskonkurranser. Han har en stor plakat på veggen hvor det er en pågående konkurranse. Han kommer frem til pulten, setter fra seg kofferten, og tar så på seg en caps og vrir den litt på siden. Han starter å pusle litt med en modell som står på pulten. Etter et par deler er ferdige, mangler han den siste delen. Han leter febrilsk, men finner den til slutt. Han setter siste delen på plass og da raser hele modellen sammen. Han er tydelig fortvilet og sitter til slutt bare å snurrer på en del ut av modellen.
Det jeg grubler på
er hvordan jeg skal gi seeren nok inntrykk av at dette er noe karakteren vil over alt i jord. Og at når modellen faller sammen, så klarer han ikke å nå dette målet han har satt seg. Jeg vil prøve å få frem at modellen har stor verdi for denne karen, og at muligens seeren skal synes synd i karakteren for å ikke kunne oppfylle sitt høyeste ønske.
Virkemidler for dette er f.eks. de pokalene eller utmerkelsene han går forbi i starten, gjør han trist. Dette fordi de alle er andreplasser! Men så fort han kommer til plakaten og modellen ser vi han lyser opp i holdningen og blir ivrig. Dette er noe han vil, og det synes. Når han da ikke får det til, så er det som om verdenen hans går under..
